Lovforslaget (21/8408) samler flere sektorspesifikke tiltak. Blant annet foreslås det at krav om etterutdanning for bruk, rådgivning og salg av plantevernmidler endres fra hvert tredje til hvert sjette år. Bundesregierung beregner at dette tiltaket alene står for nesten hele den anslåtte årlige besparelsen for næringslivet på rundt 12 millioner euro. For forvaltningen anslås årlige besparelser på rundt 1 million euro.

Næringsmiddelvirksomheter med høyst 20 leverandører foreslås fritatt fra krav om maskinlesbart format ved oversendelse av sporbarhetsinformasjon – det skal være tilstrekkelig å sende dataene elektronisk innen 24 timer, for eksempel som lesbare bilder av følgesedler. Nasjonale meldeplikter i næringsmiddel- og fôrlovgivningen som går ut over EU-retten, og som ble innført etter «råttent kjøtt»- og dioksinskandalen i 2009 og 2011, foreslås opphevet.

Etter 20 minutters debatt ble lovforslaget, sammen med et forslag fra AfD-gruppen om å innføre bagatellgrenser i landbruksstøtten (21/8556), oversendt til fagkomiteen for landbruk, ernæring og hjemsted for videre behandling. AfD-forslaget innebærer blant annet at tilbakebetalingskrav under 500 euro ikke skal føre til oppheving av støttevedtak, og at renter på tilbakebetalingskrav først skal påløpe over 250 euro.

Bundesrat støtter lovforslaget i sin høringsuttalelse, men påpeker at tiltakene ikke møter forventningene i landbruks- og skogbrukspraksis, og ber Bundesregierung fortsette arbeidet med høy prioritet også på EU-nivå. Bundesregierung avviser Bundesrats forslag om å fjerne lettelsene for sporbarhetsinformasjon og kravet om veterinærattest ved kremering av hester, men sier seg i prinsippet enig i at brudd på den nye meldeplikten bør kunne sanksjoneres med bot.