Bundestag behandlet forslag til reform av tysk etterretningslovgivning
Bundesregjeringen la 24. september 2026 frem et lovforslag om reform av tysk etterretningslovgivning i Bundestag, der koalisjonspartiene CDU/CSU og SPD støttet forslaget mens opposisjonen avviste det.
Lovforslaget (21/7868 og 21/8295) tar sikte på å utvide fullmaktene til Bundesnachrichtendienst (BND) og Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV). Etter én times debatt ble forslaget sendt til komitébehandling under ledelse av Innenausschuss, sammen med et forslag fra AfD-fraksjonen (21/8114) om styrking av BNDs operative kapasitet.
Kanzleramtsministerin Nina Warken (CDU) sa i debatten at dette er «den største revisjonen» av etterretningslovgivningen i Tysklands historie. Bundesinnenminister Alexander Dobrindt (CSU) sa at lovreformen legger «grunnsteinen for en ny tidsregning for etterretningstjenestene», og at disse vil bli «ekte hemmelige tjenester».
Ifølge lovforslagets begrunnelse skal BND få adgang til å lagre innholdsdataer i inntil seks måneder og metadata i inntil tolv måneder uten forhåndsgjennomgang. BfV og BND skal dessuten få «tatbestandsmessig strengt avgrensede intervensjonsfullmakter ved bestemte faresituasjoner», ifølge samme begrunnelse.
Gottfried Curio (AfD) sa i debatten at reformen vil gjøre «staten til en straffri lovbryter». Clara Bünger (Die Linke) sa det er «en katastrofe» at koalisjonen vil gi Verfassungsschutz utvidede fullmakter. Konstantin von Notz (Bündnis 90/Die Grünen) krevde at Dobrindts «overdrevne planer for innenlands etterretningsvirksomhet» trekkes tilbake.