SSB publiserte 2. november 2026 en rapport om utdanningsstøtteordningenes betydning for sosial utjevning, rekruttering til studier og bosetting. Rapporten ser på Lånekassens støtteordninger og gjeldssletteordninger.

For innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms finner rapporten ingen statistisk signifikant effekt av økningen i slettebeløpet i 2005 på antall bosatte med høyere utdanning, antall personer i yrkesaktiv alder, antall barn, tilflytting av nyutdannede eller utflytting blant personer som har nedbetalt studielånet. For ordningen for kvalifiserte grunnskolelærere innført i 2017 finner rapporten heller ingen statistisk signifikant effekt på bosettingen.

For rekruttering til grunnskolelærerutdanningene (GLU 1–7 og GLU 5–10) og lektorutdanningen for trinn 8–13 finner rapporten ingen økning etter at gjeldssletteordningen ble innført i 2017. Sammenlignet med en syntetisk kontrollgruppe finner rapporten en negativ effekt på rekrutteringen. Rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen, som ikke omfattes av gjeldssletteordningen, falt også fra 2020.

Nesten alle studenter mottar studiestøtte, men personer med høy foreldreutdanning og høy foreldreinntekt mottar i gjennomsnitt mer støtte enn andre. Rapporten oppgir at dette i stor grad skyldes at disse gruppene oftere tar lange utdanninger og dermed mottar støtte over flere år.