Av økningen på 335 milliarder euro skyldtes 258 milliarder euro verdistigning (verdsettelseseffekter). Kapitalmarkedsrelaterte investeringer sto for 202 milliarder euro av dette, mens forsikrings- og pensjonskrav bidro med 48 milliarder euro. Nye finansielle fordringer økte med 77 milliarder euro, noe som er noe over gjennomsnittet for de siste fem årene.

Den aggregerte reelle totalavkastningen på finansformue steg til om lag 3,2 prosent på årsbasis i andre kvartal 2026. Fordelt på formuesgrupper viser Bundesbanks Distributional Wealth Accounts (DWA) at den rikeste tidelen av husholdningene fikk høyere positiv avkastning, mens den minst velstående halvdelen av husholdningene hadde en negativ realavkastning på om lag −0,7 prosent. Disse husholdningene holder finansformuen sin primært i innskudd og forsikringskrav.

Husholdningenes samlede gjeld økte til 2 192 milliarder euro, hvorav 12 milliarder euro var ny opplåning, primært fra innenlandske banker. Gjeldsgraden falt svakt til 47,5 prosent av nominelt bruttonasjonalprodukt. Netto finansformue økte med 324 milliarder euro til 7 639 milliarder euro.

Ikke-finansielle foretaks eksterne finansiering utgjorde 77 milliarder euro i kvartalet, mot lavere nivåer i foregående kvartal. Foretakenes samlede gjeld økte med 255 milliarder euro til 12 330 milliarder euro, og gjeldsgraden steg svakt til 66,8 prosent. Netto finansformue for ikke-finansielle foretak falt med 148 milliarder euro til −3 182 milliarder euro.