SSB har analysert legemeldt sykefravær i perioden januar 2015 til desember 2025 ved hjelp av dekomponeringsmetoden fra Brasch m.fl. (2023). Analysen skiller mellom sammensetningseffekter og sykefraværseffekter langs seks kjennetegn: utdanningsnivå, kjønn, heltid/deltid, næring, innvandringskategori og alder. Datagrunnlaget er månedlige innrapporterte data fra a-ordningen koblet med NAVs sykemeldingsregister.

For utdanning trekker sammensetningseffektene gjennomgående ned sykefraværet gjennom hele perioden, fordi andelen avtalte dagsverk utført av lønnstakere med universitetsutdanning på ett til fire år og mer enn fire år øker over tid. Disse gruppene har lavere sykefravær enn gjennomsnittet. For kjønn og innvandringskategori er sammensetningseffektene tilnærmet lik null hvert år.

For alder er sammensetningseffektenes nettobidrag positivt i 2020 og i perioden 2023–2025. I 2020 drives dette av en reduksjon i andelen avtalte dagsverk for lønnstakere mellom 16 og 24 år, en gruppe med betraktelig lavere sykefravær enn øvrige aldersgrupper. Artikkelen er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.