Lovforslaget (dokumentnummer 21/7868 og 21/8295) tar sikte på å utvide fullmaktene til Bundesnachrichtendienst (BND) og Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV). Etter én times debatt ble forslaget sendt til komitébehandling under ledelse av Innenausschuss, sammen med et forslag fra AfD-fraksjonen (21/8114) om styrking av BNDs operative kapasitet.

Kanzleramtsministerin Nina Warken (CDU) sa i debatten at dette er «den største revisjonen» av tysk etterretningslovgivning i landets historie. Innenminister Alexander Dobrindt (CSU) sa at lovforslaget legger «grunnsteinen for en ny tidsregning for etterretningstjenestene», og at disse vil bli «ekte hemmelige tjenester».

Ifølge lovforslagets begrunnelse skal BND få adgang til å lagre innsamlede data uten forhåndsgransking i inntil seks måneder (innholdsdata) og inntil tolv måneder (metadata). BfV og BND skal dessuten få «tatbestandsmessig strengt avgrensede intervensjonsfullmakter ved bestemte faresituasjoner», ifølge samme begrunnelse.

Gottfried Curio (AfD) sa i debatten at reformen vil gjøre «staten til en straffri lovbryter», og at Verfassungsschutz bygges om til «Stasi 2.0». Clara Bünger (Die Linke) sa det er et brudd på det historiske skillet mellom etterretningstjeneste og politi. Konstantin von Notz (Bündnis 90/Die Grünen) støttet deler av reformen, men krevde at Dobrindts «overdrevne planer for innenlands etterretningsvirksomhet» trekkes tilbake.