Kommisjonen lanserte rapporten på World Health Summit i Berlin 11. oktober 2026. Framskrivingene bygger på Global Burden of Disease-prosjektet, ledet fra Institute of Health Metrics and Evaluation (IHME) ved University of Washington, og er gjort tilgjengelig for 204 land, inkludert Norge.

Kombinasjon av høy BMI, usunt kosthold og lav fysisk aktivitet er beregnet å utgjøre den største helsetrusselen både globalt og i Norge fram mot 2100. Psykisk uhelse er anslått å gi 7,5 millioner påvirkbare DALY i Norge i perioden 2025–2100. Helsetap i alderdom er beregnet til 7,2 millioner påvirkbare DALY i samme periode. Røyking er beregnet å gi 3,7 millioner påvirkbare DALY i Norge mellom 2025 og 2100.

Folkehelseinstituttet (FHI) peker i en egen artikkel på seks av de 17 truslene som vil kreve spesiell oppmerksomhet i Norge. De øvrige truslene på listen inkluderer antimikrobiell resistens, atomkrig, høyt alkoholforbruk, høyt blodtrykk, inntektsulikhet, klimaendringer, kollaps i helsebistand, konvensjonell krig, lav utdanning, luftforurensing, ondsinnet bruk av kunstig intelligens, pandemier og underernæring hos barn.

Ondsinnet bruk av kunstig intelligens og atomkrig er i rapporten behandlet som trusler der sannsynlighetsvurderingene bygger på ekspertvurderinger, ikke historiske data. Stein Emil Vollset, FHI og IHME, sa ifølge FHI: «Når konsekvensene i verste fall kan true menneskehetens eksistens, må også hendelser med lav sannsynlighet tas med i vurderingen av framtidige helsetrusler.»