Hensikten er å gi et hjelpemiddel for kritisk lesing. Tjenesten leser teksten du limer inn og vurderer den mot åtte konkrete kriterier som kan måles innenfor teksten selv. Den er bygd på en språkmodell, og er ikke en endelig dom – den peker på styrker og svakheter slik at du selv kan vurdere artikkelen bedre.

Hvert kriterium er hentet fra Vær Varsom-plakaten og kan vurderes ut fra teksten alene:

1. Kildebredde og uavhengighet (Vær Varsom 3.2)
Bygger artikkelen på én eller flere uavhengige kilder? Får flere syn slippe til?

2. Ekspertbruk (Vær Varsom 3.2 og 4.1)
Forklares ekspertenes bakgrunn og kvalifikasjoner? Får motekspertise plass, eller står eksperter uimotsagt med politiske eller verdiladede vurderinger?

3. Skille mellom fakta og mening (Vær Varsom 4.2)
Er det tydelig hva som er rapportert observasjon og hva som er tolkning? Glir journalistens egne meninger inn som om de var fakta?

4. Samtidig imøtegåelse (Vær Varsom 4.14)
Hvis sterke beskyldninger rettes mot en navngitt part, får vedkommende svare i samme artikkel?

5. Anonyme kilder (Vær Varsom 3.1)
Hvor mye av substansen hviler på anonyme kilder? Er anonymiteten begrunnet?

6. Ladede ord og verb (Vær Varsom 4.1)
Brukes ord som styrer leserens følelser («rystende», «skandale», «omstridt») uten at en navngitt part faktisk har sagt det?

7. Samsvar mellom tittel og innhold (Vær Varsom 4.4)
Stemmer tittelen med det artikkelen dokumenterer, eller lover den mer enn teksten leverer?

8. Primærkilde eller andrehåndskilde (Vær Varsom 3.2)
Bygger artikkelen på primærkilder (vedtak, rapporter, tall fra navngitte institusjoner) eller utelukkende på andre mediers omtale og anonyme uttalelser?

Flere deler av Vær Varsom-plakaten er bevisst utelatt fordi de krever menneskelig dømmekraft en språkmodell ikke kan utøve trygt. Det er like viktig å være ærlig om dette som om det vi faktisk vurderer:

4.1 «Saklig og omtenksom» i sin helhet. En modell kan oppdage ladede ord, men ikke vurdere om en sak er presentert omtenksomt overfor de involverte.

4.3 Privatlivets fred. Krever kontekst om hvem en person er og hva som har skjedd før – utenfor teksten.

4.6 Hensynet til ofre og pårørende. Krever menneskelig empati og forståelse av sårbar kontekst.

4.7 Identifisering i kriminal- og rettsreportasje. Krever juridisk skjønn der selv erfarne redaktører er i tvil.

4.8 Identifisering av barn. Krever vurdering av barnets beste, alder og situasjon.

4.9 Selvmord og selvmordsforsøk. Et følsomt felt der formuleringer kan ha konsekvenser for liv.

4.10 Bildebruk. Vi vurderer kun tekst.

4.12 Faktasjekk av påstander. Modellen kan se at en påstand står uimotsagt, men ikke selv verifisere om den er sann.

• Den navngir aldri journalisten, selv om navnet står i teksten.
• Den vurderer aldri mediehuset – kun den enkelte artikkelens innhold.
• Den sammenligner ikke artikler eller medier mot hverandre.
• Den lagrer ikke artikkelen. Teksten vurderes i øyeblikket og forsvinner etterpå.
• Den er politisk nøytral: samme målestokk uansett hvem eller hva saken handler om.

Vurderingen er generert av en språkmodell og er et hjelpemiddel, ikke en fasit. En høy score betyr ikke at artikkelen er etisk perfekt – bare at de åtte målbare kriteriene står sterkt. En lav score betyr ikke at artikkelen bryter pressens etiske regler – bare at noen av de åtte kriteriene er svake. For en fullstendig etisk vurdering trengs menneskelig skjønn.

Mener du en artikkel bryter god presseskikk, er Pressens Faglige Utvalg (PFU) det formelle organet for klager. Se også Vær Varsom-plakaten i sin helhet på presse.no.